Bokanmeldelser

Startside

Vi gjør et forsøk på å orientere litt om et par bøker som vi mener kan være av interesse for eselinteresserte.

Den ene heter Åsnehandboken, utgitt 1998 av Svensk eselforening, (Svenska Åsneföreningen).

Den andre boken er «Ktima Alexis», eller «Gården til Alex»  skrevet av Alexandros Gentekos og utgitt 2006 på Commentum Forlag fra Sandnes, kontakt forfatter på tlf. 38 39 01 22 .

Forfattere til Åsnehandboken, eller på norsk: Eselhåndboken, er Eva Färestam, Catharina Åsberg, Maja Åsberg, Lena Persson, Charlotte Bédinger og Linda Thørngren.  Boken koster kr. 150 fritt tilsendt og fåes fra Nya medlemmar kan köpa ”Åsnehandboken” (Faktabok om åsnor och skötsel; med många bilder) för 100 kr i samband med betalning av medlemsavgiften. (ordinarie pris 150 kr)

Adress: Svenska Åsneföreningen, c/o Pia Söderström, Högantorpsvägen, Lilletorp -  S-152 95 Södertälje       (e-post: asneforeningen@hotmail.com).

 Selv om boken er på svensk, burde det ikke by på større problem for nordmenn å lese den med stort utbytte. Eventuelle ord som en ikke umiddelbart skjønner, vil en lett kunne forstå når en ser  det i sammenheng med resten av teksten. I verste fall kan en slå opp enkeltord i en internett ordbok, men her må en gjerne oversette til engelsk først siden det er dårlig med svensk-norske ordbøker på nettet. Boken er liten, 125 sider i  A5 format, men utrolig praktisk å ha med seg overalt.

 Boken starter først med en generell historieoversikt om esel., Boken oppgir at det ble brukt som mat allerede 6000 år fk og som bruksdyr ca 3000 år fK. Hesten kom inn som bruksdyr ca 1750 fk. Boken har en grei oversikt over raser, men det kan kanskje diskuteres å bruke ordet dvergesel om de så eselene under 90 cm. En bør nok heller her bruke ordet minityresel. De er jo framkommet ved at en i lengre tid har avlet på små dyr for bruk til spesielle formål.  Boken er godt illustrert med bilder av esel fra mange land, og den tar også for seg muldyr og mulesel.. Svenskene bruker den vanlige inndeling i raser bare om dyret er registrert i en utenlandsk rasestambok. De bruker elles konsekvent betegnelsen ”Svensk husesel” og har da en egen rasebeskriving for det. Dette bør nok den norske eseleforeningen også diskutere grundig ganske fort, slik at det blir innført ens regler i Norden.

 Det virker som boken har tatt sikte på å nå særlig de som er i starten av sitt eselhold, enten ved at de fremdeles ikke har anskaffet seg dyr, eller nettopp har fått sitt første esel. Gode råd til kjøpet og greie oversikter over stell og pass gjør at boken er lettlest hele veien. Det blir lagt stor vekt på rolig oppførsel og sosiale forhold under samværet med esel.  Av kapittelene kan nevnes: stell og hovpleie, foring, beiter, og stallrommet. Under foring blir det angitt kraftformengder opp til en halv kilo for vanlige esler, dette bør kanskje vurderes om dyret ikke har særlig tungt arbeid.

 Boken inneholder også et godt kapittel om føll og fødsel, og de har utrolig nok klart å fotografere en eselfødsel.

 I tillegg til det som er nevnt foran, har boekn med en god oversikt over arbeidsredskap for esel, vogner, seltøy og stell av dette. I boken finnes også en ordbok med aktuelle eseloversettinger til mange språk, i tillegg til oversikt over andre foreninger og gode kilder for mer opplysninger om esel.

 Alt i alt vil jeg si at boken er glimrende som en førstegangsbok for eselfolk, og bør brukes både som en lettlest liten lærebok og som en håndbok som er tilstede i nærheten av stallen!  Den er vel verdt sine 150 kroner og bør finnes i alle hjem der det er interesse for esel. 

 Anmelder: Harald Vågene

Den andre boken «Ktima Alexis», er nok en bok som passer godt for de som lever for dyrene og ikke av dyrene......... Etter å ha lest boken vil jeg tro at det der på gården er vanskelig å bruke noen av dyrene som føde på middagsbordet. En kan nok anta at åndelig føde er et mer passende uttrykk for nytten en har av dyrene! :-)

Boken er ment som takk til alle dyrene fra forfatteren, en takk for kjærligheten de gir han og alle de gode stundene han har sammen med de. Han takker også sine venner og sin kjære kone Rita for deres hjelp og forståelse for at han er så opptatt av dyrene og for at de hjelper han når det trenges.

Boken er skrevet i en meget god fortellende og levende form om dyrene på gården og alle de små og store hendelsene som livet der gir. Den tar for seg livet på gården for de forskjellige dyrene og de to menneskene som bor der.

Når det gjelder hans kjære hund Zorba, er historiene og kommentarene mange. Selv om det ikke blir sagt med rene ord, skinner det tydelig gjennom at det nok til tider har vært en tøff opplevelse å passe på den lille herren!

Den er til stadighet på jakt etter alt som rører seg og som det er naturlig for en jakthund å interesseree seg for, med de konsekvenser det da kan få for eier og omgivelser.......

Geitebukken Adam har nok også satt spor etter seg på gården siden den kom dit. Som dyr flest føler han et sterkt behov for å få i seg føde av beste merke, og for han er nok det utmerket salat og hodekål fra Ritas kjøkkenhage! Vi tror i den forbindelse at forfatteren gjør rett når han i forordet takker Rita for at hun har holdt ut med han og dyrene hans ! :-)

Noen ganger lar forfatteren dyrene og kona fortelle, andre ganger kommer det som sett fra sidelinjen. I det hele tatt en spennende og livlig form for fortellingsmåte som nok appelerer til de fleste som er glade i dyr!

Historiene er mange og fornøyelige, og fortjener å bli lest av alle som er glade i dyr! Boken er i det hele tatt en utmerket gave til de samme, alle som er glade i dyr! Lykke til med noen fornøyelige timer, jeg tror at spesielt barna vil lese boken mange ganger.

Anmelder: Kristin Vågene